Galadriel strikker og strikker

Jeg har startet ferien og nyter de varme dagene hjemme sammen med barna. Jeg tør ikke dra alene med dem på overfylte strender, så da finner vi fram plaskebasseng etc (les: strikketøy) her hjemme, i tillegg til at vi tar noen småturer. I dag hilste vi på Ida og koste oss i botanisk hage.

Jeg benytter sjansen til å takk for alle de hyggelige kommentarene på pippikjolen og sjalet - veldig hyggelig at dere legger igjen noen ord! Samtidig ønsker jeg alle som er innom en riktig god sommer - jeg regner med at jeg har mer enn nok å henge fingrene i de neste ukene, så da sees vi antakeligvis ikke får i august..... Hvis jeg ikke bare MÅ vise fram noe jeg blir ferdig med, da!

Her er noen hverdagsglimt med smak av sommer:

Ulldotten har et knøttlite rom, som egentlig ikke har plass til noe særlig mer enn en seng. Det har forsåvidt gått greit med sprinkelsenga, men hun vokser jo til, da.... Så da falt valget på en gammel skuvseng som har stått på hytta uten å gjøre noe særlig nytte for seg. Men nå er den kommet til sin rett - her er dokumentasjon av prosessen: Fra gul og nedslitt til hvit og blank og bare litt shabby.

Alle er veldig fornøyde, selv om sengehimmelen måtte fjernes ganske raskt - den ble rett og slett for fristende....

Vi lader opp til sommerferie og to dager i Astrid Lindgrens Värld, og Pippidokken til Ulldotten har i den anledning fått en deilig liten ullkjole. Jeg har strikket mer eller mindre på måfå med Gjestal babyull på 2,5 mm pinner.

Etter å ha gitt opp Laminaria (jeg var for trøtt til å telle rett....), kastet jeg meg over Heartland Lace Shawl av Evelyn A. Clark.

Jeg er veldig fornøyd med å være ferdig, men må bare si at jeg ikke liker designet særlig godt - det blir rett og slett litt for "firkantet" for meg, liker nok litt rundere former bedre.

Garnet er lite eksklusive Babyull fra Gjestal, men strikker man fra lageret, så strikker man fra lageret! Og jeg kommer til å bruke det, for det er luftig og lett, og egner seg godt både til kjølige sommerkvelder og hutrige desemberkvelder (fargen tatt i betraktning... ). Av erfaring vet jeg at garnet holder fasongen godt, så jeg skal prøve å bruke det som sjal, og ikke knørve det rundt halsen, som jeg gjerne gjør.

Først to bilder da sjalet var helt ferskt av pinnene, deretter noen bilder som viser hva slags underverker noen timer under nålene kan gjøre: Fra å ha vært 40 cm på det lengste og 100 cm på det bredeste, er det nå 57 cm langt og 140 cm bredt.

Jeg har ganske masse sokkegarn som jeg har kjøpt på impuls, og jeg har lovet meg selv å utstyre Niåringen og Ulldotten med noen par før vinteren setter inn igjen. Så da ble det sommerfuglsokker til Ulldotten - strikket av under ett nøste Regia. Av restene ble det nesten (det måtte justeres litt pga garnmangel på biltur) et stk Caloriemtry til dokken Meya.

Jeg er egentlig ingen sokkestrikker, men det gikk usedvanlig smertefritt denne gangen, siden jeg strikket i bil, og dermed ble tvunget! Kanskje det skal bli med flere sokker på tur i fremtiden.

Det har gått en farsott over blogglandia med Turtle Butts bleiebukser. Barna våre har brukt tøybleier når stumpen har vært sår og/eller klam, og jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle strikke noen bleiebukser i lanolingarn, og gikk til innkjøp av det i fjor en gang. Jeg farget det til og med i løk! Og siden den gang har jeg hatt dårlig samvittighet. For jeg syns garnet ble forferdelig..... Og Ulldotten er i ferd med å slutte med bleier. Men bleiebukser ble det til slutt, og de ble vanvittig kule! Mønsteret er kjempemorsomt å strikke, og alle i huset her blir glade av å se på dem, hehe. De ble litt lange, og er nokså passe til vår toåring. Men hun verken trenger dem eller vil bruke dem, så da får Meya være modell.... Hvis noen har et passende barn og ønsker å bytte buksa mot noe garn, f.eks. er det bare å skrike ut!

Her er lua jeg hastestrikket etter eget design på grunn av den heslige luemonteringen i forrige innlegg. Som dere ser, er passformen genial - den sitter tett og godt inntil hodet, samtidig som barnet har klar sikt og slipper at den sklir opp og rundt omkring....

Garnet er Hjertegarns Merino Silk, som består av merinoull, silke og bambus - veldig deilig. Sannsynligvis er den heldige mottakeren en liten nevø, og for anledningen er Ulldotten modell:

Også noen detaljbilder av vidunderet:

Jeg er litt usikker på om jeg kan publisere oppskriften som min egen, siden jeg absolutt har tatt utgangspunkt i en oppskrift i boka "Strikk til Nøstebarn". Men det er vel egentlig mest utseendet som er likt, for jeg har strikket den i ett stykke i stedet for tre, som i den andre oppskriften, og det er ingen montering, jeg bare strikket sammen masker på toppen. Hva tenker dere? Kan jeg kalle oppskriften min egen?

Det er alltid hyggelig når folk setter pris på det du lager. Denne lua er blitt så flittig brukt av en liten frøken at den er blitt helt tynnslitt, og moren påstår jeg kan tjene meg rik på masseproduksjon, så mange forespørsler som hun har fått i fht den. Det er stas! Så stas at jeg satte i gang med å strikke en til Ulldotten vår, for luer trenger hun jo også neste vinter....

Garnvalget denne gang, ble Filcolanas Alpaca i deilig og varm oransj farge. Jeg tok utgangspunkt i Finnlandshetta i str fire år i boka Strikk til Nøstebarn. Lua ble nesten litt knapp til vår toåring, til tross for at garnet er litt tykkere enn originalgarnet i oppskriften, og resultatet må sies å være"sånn passelig"..... Ganske morsom liten sak å strikke, men jeg er ikke glad i, eller flink til, å montere, så da jeg skulle sy sammen nakkestykket med de to sidestykkene, ble det klumpete og fælt. Det er ikke morsomt! Men lua kommer sikkert til å bli brukt, den, for deilig er den okke som!

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. I min vrede over den heslige monteringen, har jeg designet en veldig lik lue etter eget mønster. Denne versjonen er mer eller mindre monteringsfri, og jeg har skevet ned oppskriften på engelsk (puh). I dette øyeblikk er jeg klar til å sende over ett stk PDF-fil til to strikkedamer, som har meldt seg som teststrikkere. Ikke bare lett å skrive sin første oppskrift, så jeg håper på konstruktive tilbakemeldinger!

Bilder av den nye lua uten monteringsbulker kommer forhåpentligvis om ikke så lenge - den må bare tørke først....

Denne genseren har vært en tålmodighetsprøve siden den ble påstartet i København i påsken. Jeg fikk dog ånden over meg igjen da jeg kom på at den kunne komme godt med på kjølige sommerferiekvelder, så da ble den faktisk ingen UFO likevel. Jeg har strikket den etter inspirasjon herfra og herfra, men jeg har kanskje improvosert nok til at jeg kan kalle den litt min egen. Muligens. Fargekombinasjonen har mottakeren valgt, og det svarte garnet er nz lammeuld, mens det turkise og det petrolfargede er askeladen merinould. Den er strikket på 2,5 og 3 mm pinner.

Jeg liker spesielt flettene over bærestykket godt, men er også veldig fornøyd med at den ble lang nok på ermene! Før vask var den nemlig ganske knapp, så jeg lot den tørke hengende, og det gjorde susen! Her er den takknemlige mottaker i full gang med litt kattekos hos bestemor:

Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv, og ble nokså overrasket da jeg fant meg selv strikkende på et alpakkateppe til min mors nye kattunge.... Og ikke nok med det, den fikk en katteseng også! Dog med litt slappe kanter.... Jadda. Min bror himla relativt kraftig med øynene, men kattungen var ganske fornøyd - særlig med kanten. Kattenavnforslag tas forøvrig i mot med takk - kjønnet er forøvrig ikke helt bestemt enda, derom strides de ulærde... Garnet er veldig gammelt ullspiss fra pt - min mormor pleide å veve av det, men nå får de duge til toveprosjekter.

Og her er teppet i all sin prakt, og senga før toving og med en liten oppstiver inni:

Da jeg trengte et raskt avbrekk her en kveld, falt valget på en matchende lue til settet jeg har startet på til Ulldotten. Str. 2-4 år endte dog opp som veeeeldig mye mindre, og blir nok en barselgave til et lite høstbarn. Merkelig at det kan gå så galt med riktig strikkefasthet etc.

Selv om fargen kanskje er litt gyselig, er garnkombinasjonen nydelig - en tråd Du Store Alpakka Faerytale og en tråd Du Store Alpakka Babysilk og oppskriften er fra Maskerader nr. 9. Her er Meya modell:

Ord er overflødige - her er to kluter som er for små til å bruke på kjøkkenet, så da blir de til Brumlemann i stedet. I dette tilfellet min mor... Garnet er diverse rester, og oppskriftene er (øverst) Eyelets and Ridges Cloth og (nederst) Candy Striper Cloth, begge av Katherine Vaughan, strikket på en søndag:

Her om dagen tok jeg et dypdykk i bomullsgarnet mitt. Det var ikke bare moro, for der var det masse! Og hvem liker vel å strikke av bomullsgarn? I alle fall liker ikke hendene mine det - de får nærmest træler de første dagene.

Men vi har fått en smak av sommer i det siste, og det er en gylden anledning til å kvitte seg med litt bomullsgarn. Først ut hva litt Mandarin Petit, som ble til Pilsepids fra Kæk og Klassisk børnstrik av Lene Holme Samsø. Jeg har strikket den i str 2-4 år, og den er litt i videste laget til vår toåring, men med noe under blir det nok bedre.

Mottakeren var i alle fall fornøyd, og tok seg en liten dans etter først å ha vært flink modell på puffen:

Det er i grunnen ikke så ofte jeg strikker sokker, men da jeg fant disse søte kaninene hos Muffin (link til nettbutikk), ble jeg såpass inspirert at jeg fikk ferdig et par på under to uker. Det er jeg relativt stolt av! Det nærmeste jeg kom Daletta, som anbefales i oppskriften, var PT5, og siden det er litt tykkere,ble sokkene litt større. Og det var jo helt ok, siden størrelsen i oppskriften i utgangspunktet var litt liten for mottakeren... Her er vidunderne - litt store, men veeeldig godt mottatt av en liten frøken som er veldig glad i kaniner. Forresten veldig deilig å kunne ta bilder i grønt gress igjen!

Jeg kan vel egentlig la bildene bekrefte at jeg er bitt av kjolebasillen..... Og kjoler må man jo ha når man er liten frøken og det snart er sommer!

Stoff fra IKEA-sengetøy og et laken i dag også, samme mønster som forrige kjole. Og i dag gikk det mye raskere - bare litt over én time fra jeg startet å tegne til den var ferdig med knapper i. Ulldotten syntes det var litt kaldt uten ull på, men hun stilte opp som modell etter litt bestikkelser...

I dag fikk Ulldotten prøve den nye kjolen, og gjett om både mor og datter var fornøyde! Hun poserer her villig i alle vinkler:

For ca halvannet år siden gikk jeg til innkjøp av symaskin, og av og til hender det jeg tørker støv av den. I dag fikk jeg Ånden, og etter å ha tørket litt støv, fant jeg noe IKEA-stoff og et laken og skred til verket: Kjole til Ulldotten. Jeg har laget den med halvgod hjelp fra boka Barn igjen av Lisbeth Bjørndal.

Allerede ved klippingen gikk det galt - hvorfor kan ikke mønstre være tegnet med sømmonn for oss nybegynnere! Jeg klippet selvfølgelig før jeg hadde dobbeltsjekket hvor stort sømmonn jeg skulle ha rundt omkring på kjolen, så da ble det feil... Hva gjør man da? Man klipper videre og håper på det beste!

Da bare sømmen nederst stod igjen var jeg relativt rådvill, min ringe syerfaring tatt i betraktning. På ett eller annet logisk vis fant jeg ut av hvordan det måtte bli, og jeg endte opp med dette kaoset:

Det viste seg å resultere i denne herlige lille saken, som forhåpentligvis faller i smak hos en toåring i morgen tidlig!

Jeg ser mye forbedringspotensiale, men er veldig stolt over meg selv! Jeg har til og med lagd knappehull og festet knapper med symaskinen - utrolig moro! Det er vel en viss fare for at dette kan bli en liten dille, til tross for alle pågående strikkeprosjekter....

I dag fikk forøvrig Seksåringen nytt pannebånd til kalde vårmorgener - strikket i Mandarin Petit på 2,5 mm pinner. Han syns ikke han ble så sporty, men var likevel fornøyd.

Da jeg først så denne lua, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle strikke den. Men da Åtteåringen så den, var han rask til å bestille. Og jammen var det en morsom liten sak å strikke, og så til de grader populær - hele familien har lekt seg med den, og jeg har den faktisk på meg i skrivende stund (!) Og det har rast inn med bestillinger, så da er det bare å vente på ny inspirasjon... Ypperlig prosjekt for litt rester, var det i alle fall - jeg har brukt Smart og Gjestal Superwash Sport og 4,5 mm pinner - øynene har jeg lagd av noen stoffbiter og sydd på.

Etter en deilig uke i København, lengtet jeg etter noe annet enn striper i tynt garn (se forrige innlegg), så jeg startet sporenstraks på et nytt prosjekt da vi kom hjem. Oppskriften til "Rainbow" har ligget på vent lenge, og siden fargen på garnet passet så godt til navnet på kjolen, falt valget på Kauni fra lageret. Jeg liker Kauni, men har litt dårlig erfaring med fargeskiftene - så også denne gangen. Midt inni det lilla/aubergine nederst, kom det plutselig et par runder med rødfiolett (knurr!). Men, morsom ble den likevel, og forhåpentligvis passer den bedre til høsten/vinteren. Jeg leste ikke oppskriften spesielt bra, så jeg bommet med økingene og fikk en mye mer utsvinget kjole enn originalen, noe jeg syns er helt greit!

Her er Ulldotten villig modell (betingelsen var å få bruke de nye gummistøvlene...):

I fjor sommer hadde svigerfar og jeg en langvarig diskusjon om forskjellen på frosker og padder. I og med at vår mellomste sønn er nokså ekstremt opptatt av dyr, og da særlig småkryp, var jeg relativt sikker på forskjellene. Og jeg klarte til slutt å overbevise han!

I anledning denne diskusjonen har jeg strikket et par froskevotter til min svigerfars bursdag (opprinnelig skulle de bli julegaver, men det tok hele fem måneder å få dem ferdige...). Mulig de er litt trange for tomlene hans, men de kommer nok godt med som hyttevotter uansett. Oppskriften er det Muffin som har laget, og sammen med mange andre oppskrifter, kan den kjøpes her.

Jeg har strikket i Daletta på pinne 3, og det gikk med nesten ett nøste blått og bare litt over et halvt nøste grønt. Selv om det er ujevnt noen steder, er jeg veldig fornøyd med at jeg stadig blir bedre til å strikke med to farger! Det er håp i hengende snøre, og jeg lurer på om jeg ikke må strikke et sett med Lille Kanin votter og sokker til Ulldotten vår når jeg først er i gang.... Men, uansett, her er froskevottene (og jeg klarte å legge den med grov feil øverst, det ser jeg først nå...):

Jeg benytter anledningen til å ønske alle en fin-fin påske! Selv skal jeg ha et langt avbrekk fra jobb, og tar med meg både det ene og det andre på tur, bla.a. dette som er til åtteåringen vår: